For at skulderen skal være smertefri og fungere optimalt, må musklene i både skulder og i skulderregionen arbeide harmonisk og dynamisk sammen. Musklene som styrer bevegelsen av skulderbladet, slik som serratus anterior, latissimus dorsi, rhomboideus, levator scapula og trapezius, må først samarbeide for å skape en stabil plattform for skulderbladet, slik at skulderleddet kan bevege seg riktig.

Deretter kommer rotatorcuffmusklene, som stabiliserer selve skulderleddet. Disse inkluderer subscapularis, supraspinatus, infraspinatus, teres minor, samt langhodet til bicepsmuskelen.

Ved å tilpasse riktig muskelspenning i disse musklene, som kontinuerlig justeres avhengig av posisjon og bevegelse av overarmen, skapes et grunnlag for en velfungerende og smertefri skulder.

Når disse musklene kontraherer i samspill, trekkes hodet til overarmsbenet inn mot skulderbladet, noe som stabiliserer leddet og muliggjør bevegelse av armen i ulike retninger uten å forårsake problemer.

Ved å justere trykket i hver enkelt av rotatorcuffmusklene, så kan de motstå krefter fra større og kraftigere muskler som beveger armen. Uten denne stabiliteten ville overarmsbenet blitt dratt ut av posisjon, noe som ville medført smerter og nedsatt evne til å bevege armen.

Et godt eksempel på dette er når vi løfter armen opp og ut til siden. Den kraftige muskelen deltoideus, skaper da spenning og trekker overarmsbenet oppover, slik at armen kan løftes. Problemet er at dette vil samtidig føre til at hodet til overarmsbenet trekkes opp og ut av en funksjonell posisjon og stanger mot ‘taket’ av skulderleddet. Dette vil føre til både smerte og nedsatt evne til å løfte armen.

For å unngå dette, bidrar supraspinatus-muskelen ved å justere posisjonen til overarmsbenet. Den sørger for at hodet til overarmsbenet ruller innover samtidig som den stabiliserer skulderleddet ved å trekke overarmsbenet inn mot skulderbladet. Samtidig vil de gjenværende rotatorcuffmusklene sammen med bicepsmuskelen holde hodet til overarmsbenet nede. Dette sikrer at bevegelsen kan utføres uten smerte eller at overarmsbenet støter mot skulderbuen, noe som ellers ville skapt ubehag.

I tillegg jobber de andre rotatorcuffmusklene sammen med bicepsmuskelen for å holde hodet til overarmsbenet nede. Dette sikrer at bevegelsen kan utføres uten smerte eller at overarmsbenet støter mot skulderbuen, noe som ellers ville skapt ubehag.

Budskapet her er at en smertefri og optimal bevegelsesevne, avhenger av god funksjon av mange muskler, og ikke kun den symptomatiske muskelen som gir smerter.